Fra sjokk til handling: Slik kan du mestre endring
Hva skjer hos mennesker når vi opplever plutselige endringer? Det er mange måter å håndtere det på. En av modellene vi bruker mye er Kübler-Ross sin endringskurve, som er mye brukt for å forstå hvordan mennesker beveger seg gjennom ulike faser når de opplever endring gjennom krevende situasjoner.
I denne artikkelen går vi gjennom Kübler-Ross endringskurve og ser på hvordan du kan bruke den til å støtte deg selv og andre gjennom endringsprosesser. Dette er endringsledelse i praksis: En guide til å forstå og lede gjennom endring hos deg selv og andre.
Kübler-Ross modellen ble først introdusert som en reise gjennom sorgprosesser. I boken On death and Dying fra 1969 beskriver den amerikanske psykologen Elisabeth Kübler-Ross de ulike stadiene. Ifølge boken går de som opplever sorg gjennom fem ulike stadier: Fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. Senere er denne modellen videreutviklet til endringskurven vi ser et eksempel på under:
Illustrasjon av de ulike fasene i endringskurven.
La oss se på et konkret eksempel. Se for deg at du plutselig får beskjed om at arbeidsplassen din legges ned og du mister jobben din. Eller at du er leder for en organisasjon som plutselig mister alle offentlige tilskudd og du må nedbemanne mesteparten av staben.
Det som skjer i kroppen aller først er et sjokk. Verden slik du kjenner den slutter rett og slett å gi mening.
I Kübler-Ross-terminologi vil du da gå fra sjokk og fornektelse til frustrasjon – og så, når utmattelsen inntreffer, mot apati og depresjon. Dette er helt naturlige reaksjoner. Det er også naturlig å trenge støtte i denne fasen, for å få tilgang til flere indre ressurser og komme seg videre. Når du merker at du prøver ut nye tanker og fremgangsmåter, så trenger du fortsatt støtte. Men behovet skifter litt karakter til å trenge stadig mer utfordring til å kreativt og konstruktivt endringsarbeid, slik at du etterhvert integrerer endringen og har dannet deg en ny normal.
Tre konkrete steg i møte med overveldende endring
1) Følg oksygenmaske-prinsippet
Sett alltid oksygenmasken på deg selv før du hjelper andre med å ta på sin. Dette betyr at du må være i stand til å bruke dine indre ressurser, hvis du skal være til hjelp og ikke til hinder. Så dersom du står midt i en slik endringssituasjon selv er vår anbefaling at du går gjennom trinnene under for deg selv først.
2) Hvor er de i endringskurven
Legg merke til oppførselen deres – hva kan du se eller høre? Dette vil gi deg en forståelse av hvilken fase de er i. Eksempler på adferd kan være:
Sjokk: Ser forvirret og engstelig ut, kan føle seg lammet og overveldet til å handle.
Fornektelse: Utsagn som "De kommer ikke til å gjennomføre det", eller de fokuserer intenst på arbeid som ikke er relatert til endringen.
Frustrasjon: Kan uttale ting som "Dette er latterlig! Hvordan kan de ikke se problemet og konsekvensene?!". De kan også ende opp med å skylde på andre for at de ikke har gjort noe før for å rette opp situasjonen eller unngå den.
Depresjon: Tilbaketrekning og redusert engasjement, bruker mer tid på distraksjoner som for eksempel sosiale medier, spill og TV.
Eksperiment: Ser etter muligheter, søker innspill om hva andre gjør, "Hva om vi prøver å…"
3) Støtte i henhold til deres egne behov
Det er viktig å vite at folk går gjennom endring på forskjellige måter. De går ikke nødvendigvis gjennom fasene trinn for trinn. De kan virke som de hopper frem og tilbake. Så fokuser på å støtte dem der de er, slik at de kan bruke sine egne ressurser. Ikke prøv å presse dem videre eller "dra" dem gjennom trinnene, for det virker jo litt rart å dra dem ut av Frustrasjon for å få dem rasket mulig videre inn i Depresjon.
Noen forslag til støtte:
Sjokk: Hjelp dem å puste, bruk forankringsteknikker, kjente rutiner, beroligende eller kjent musikk.
Fornektelse: Lytt og anerkjenn følelsene deres, bruk speiling, vær rolig og åpen om hva som skjer – uten å dytte informasjon eller "virkeligheten" på dem.
Frustrasjon: Normaliser følelsene ved å la dem uttrykke følelser uten å dømme. Anerkjenn det de sier uten å bidra til å piske opp stemning. Still et virkningsfullt spørsmål som "Hva skulle du ønske hadde skjedd?". Dette gir dem tilgang til mer konstruktiv kreativitet, og kan gi dem ny innsikt i hvordan de kan påvirke egen situasjon
Depresjon: Tilby empati ved ganske enkelt å være der og lytte. Trøst og hold rom for følelsene deres uten å hastverk med å fikse ting. Du kan forsiktig lede dem med refleksjonsspørsmål:
Hva skjer med deg akkurat nå?
Hva betyr dette for deg?
Hvilket lite skritt føles riktig å ta neste gang?
Husk, depresjon og tristhet er en konsekvens av tap - noe er borte og kommer ikke tilbake. Å prøve å fikse noe som er tapt, er ikke mulig. Så la det være rom for sunn sorg, slik at man raskere kan komme gjennom det.
Eksperiment: Oppfordre til små skritt. Hjelp dem med å feire de små seirene. Tilby hjelp ved å spørre hva de trenger fra deg, istedenfor å gjøre det for dem. På den måten beholder de selv initiativet og eierskap til løsning.
Noen viktige ting å merke seg ved denne modellen
Stadiene i Kübler-Ross Change Curve oppleves ikke i en fastsatt rekkefølge, og de utvikler seg heller ikke alltid på en lineær måte. Den emosjonelle reisen kan være syklisk, med stadier som overlapper eller gjentar seg som svar på utviklende aspekter av endringen. Plutselig kan du oppleve at du eller noen du kjenner som går gjennom dette går bakover på kurven igjen. Denne ikke-lineære progresjonen reflekterer kompleksiteten til emosjonelle responser, og understreker at veien til aksept og tilpasning ofte er en dynamisk og iterativ prosess.
Og husk hva vi alltid pleier å si når vi underviser i ulike modeller: Alle modeller er feil, men noen er hjelpsomme. Det er ikke sikkert denne modellen passer for deg, men vår erfaring er at den passer for mange, og at den gir en ramme for å forstå endring og hvorfor det er vanskelig for mange som kan være nyttig.
Videre læring
Les mer om Kübler-Ross Change Curve fra Elisabeth Kübler-Ross stiftelsen.